Utvidet Tegning

På midten av 1950-tallet fikk tegningen en renessanse. Den ble ikke lenger oppfattet kun som et redskap i en prosess mot et ferdig kunstverk, men heller som et selvstendig verk. Tegningen fikk fornyet status i samtidskunsten på slutten av 1990-tallet. Og siden da har tegning som uttrykk blitt mer og mer utvidet. Tegning som medium er blitt mer likestilt med andre kunstarter, og interessen for dette har blitt større med årene. Utvidet tegning har i de siste årene fått en større plass i tegnefeltet, og i likhet med samtidskunsten er også utvidet tegning stadig i bevegelse og endring. Denne formen for tegning bygger broer, tester ut grenser mellom tegningen og andre medier. Denne utviklingen kan sammenlignes med linjen, som har et startpunkt, men ingen ende som vi har kjennskap til. Tegningen har gått fra det håndverksmessige til det mer konseptuelle, og tilbake igjen.

I min avhandling Utvidet tegning som en del av samtidstegningen fra Høgskolen i Telemark 2015 undersøker jeg hva utvidet tegning (eng. Extended drawing) er. Tegnefeltet er et felt som jeg brenner for, og det gjorde mitt valg av tema klart tidlig. Målet med denne undersøkelsen er å kartlegge, og forstå hva utvidet tegning er. Jeg valgte å undersøke dette fordi jeg ble nysgjerrig på denne måten å tegne på, som befinner seg i samtidstegningens ytterpunkt. Jeg undret meg over hva utvidet tegning var og hva som kjennetegnet denne.

Jeg har studert litteratur og bilder knyttet til samtidstegning, kartlagt relevante kunstverk, og intervjuet tre kunstnere. Jeg har studert artikler, kataloger, kritikker og utstillinger som omhandlet utvidet tegning på en eller annen måte. Tegnerforbundets tegnebiennaler, Museum of Modern Art i New York, The Drawing Center i New York og Bonnefantenmuseum i Nederland for å nevne noen, er alle sentrale i min undersøkelse.

Gjennom denne studien kom jeg frem til likheter mellom flere av verkene som var representert i utstillinger og kataloger, og jeg gjorde et utvalg av 44 kunstnere og verk som jeg studerte og kartla egenskapene til. Til slutt valgte jeg ut de egenskapene som jeg mener er essensen for hva utvidet tegning er. Dette resulterte i tre kategorier: tegning gjennom ulike materialer, tegning gjennom å bruke kroppen som redskap og tegning-distanse mellom kunster og verk. Jeg vil trekke frem to eksempler fra hver kategori.

Tegning gjennom ulike materialer

Tegning har tradisjonelt sett vært knyttet opp mot redskaper som blyant, penn og papir. I denne kategorien arbeider kunstnerne med å skape linjen gjennom å bruke ulike materialer, og i den forstand utvides tegningen.

Mine funn av egenskaper i denne kategorien: Linjen ekspanderer i rom (linjen fremstår tredimensjonal). Linjene er laget i utradisjonelle materialer (tråd, tekstil, streng, metall, tre, papir, silikon, kullstøv). Tegningen frigjøres fra tegnearket, forskyvning av papirets rolle.

Kjell Varvin, Ustabile variabler
Kjell Varvin har arbeidet med prosjektet Ustabile variabler i mange år. I dette prosjektet arbeider Varvin med komposisjoner og tegning i rommet. Komposisjonene eksisterer bare i dokumentasjonen, mens materialene som brukes er med i en pågående prosess. Varvin utfordrer tegnebegrepet og tar tegningen fra veggen og ut i rommet. Varvin deltok på Tegnerforbundets tegnebiennale 2010 Lines on the Move.

Marit Roland, Paperdrawings
Marit Roland arbeider med prosessuelle stedsbaserte installasjoner som danner skulpturelle tegninger i rom. De siste årene er hun blitt lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Hun tar ofte utgangspunkt i rommet, og gjenstander i rommet. I installasjonen Paperdrawings lar hun papirrullene skape linjer med utgangspunkt i en kontakt på veggen. Marit Roland mener selv dette er tegning, fordi verket inneholder kriteriene til den klassiske tegningen. Roland har løsrevet seg fra papiret som flate, og bruker hun i stedet selve papiret til å tegne med.

Tegning gjennom å bruke kroppen som redskap

Denne kategorien omhandler bruken av kroppen som redskap til å skape linjen og tegningen. Kategorien inneholder performative verk og performance. Noen av kunstnerne har et utgangspunkt som dansere eller koreografer.

Mine funn av egenskaper i denne kategorien: Kroppen skaper linjer. Kroppens anatomi, styrke, utstrekning, fysikk, bevegelighet og utholdenhet betyr mye. Performativitet, improvisasjon. Linjen som dokumentasjon av kroppens bevegelser. Linjen fremstår todimensjonal.

Tony Orrico, Penwald Drawings
Tony Orrico er en visuell kunstner, performer, koreograf og tidligere medlem av Trisha Brown Dance Company. Han har laget en serie bilaterale tegninger under tittelen Penwald Drawings. Gjennom å bruke begge hendene simultant, undersøker Orrico kroppen som redskap. Han skaper former knyttet opp mot den geometriske sfære. Gjennom kroppens koreografi går Orrico inn i en meditativ tilstand, hvor repeterte bevegelser skapes fra det indre og manifesteres gjennom synlige, fysiske former. I kunstnerens arbeider spiller kropp, tid og rom en viktig rolle.

Heather Hansen, Emptied Gestures
Heather Hansen bruker dansen som utgangspunkt for sine store tegninger. Hun lar kroppen lede linjen. Når hun har tegnet med kull, bruker hun så hendene til å tegne videre, restene av kull som er igjen på arket blir med på veien, og skaper nye linjer, eller forsterker de linjene som er der fra før.

Tegning-distanse mellom kunstner og verk

Det jeg mener når jeg snakker om en distanse mellom kunstner og verk, er at kunstneren ikke nødvendigvis selv er den som skaper verket, men er heller den som sitter med tanken, ideen og eventuelt en skisse. Noen ganger er det andre som gjør tegningen for kunstneren, andre ganger blir verket til av seg selv eller gjennom maskiner eller installasjoner.

Mine funn av egenskaper i denne kategorien: Linjene skapes ikke av kunstneren selv, men av natur- og menneskeskapte fenomener (trær, maskiner, andre mennesker og installasjoner). Markeringer og lineære spor manifesterer seg på underlaget, som igjen danner signaturer. Linjen fremstår todimensjonal.

Tim Knowles, Tree Drawing
I prosjektet Tree Drawing fester Tim Knowles penner til greiner. Underlaget er papir spent opp på en sirkelformet plate. Det er vinden som gjør at det tegnes og settes tegn. Som signaturer setter hver grein sitt eget spor på papiret. Kunstneren har her en distanse til selve verket, og blir et ledd mellom treet og tegningen. Greinene er en forlengelse av kunstnerens idé og hender.

Cameron Robbins, Wind Section
Cameron Robbins´ arbeider viser en distanse mellom kunstner og verk. Han har bygget en vind-tegnemaskin som også fungerer som en installasjon. Denne maskinen registrerer ikke bare vinden, men alle typer vær som er med på å påvirke tegningen. Maskinen registrerer vindens bevegelser og skaper tegning, til tross for en distanse mellom kunstner og verk. Kunstneren har selv laget begrensninger i form av formatet linjen tegnes på. Linjene blir tilfeldige, frie og uforutsigbare. Det som skjer, den tegningen som tegnes, har ikke kunstneren direkte kontakt med.

I tillegg til disse funnene fant jeg egenskaper som er felles for de tre kategoriene: Kunstnerne stiller kjente spørsmål på nye måter. Arbeidene representerer en utradisjonell bruk av underlag, format, materialer og teknikk. Kunstnerne bruker rommets muligheter og begrensninger. Tegningen utvides i rommet. Arbeidene preges av uforutsigbarhet, tilstedeværelse og bruk av tid. Prosjektene bygger bro mellom ulike genre og medier. Det er disse egenskapene som oppsummerer hva utvidet tegning er.