Lønn for arbeid
Tegnerforbundet (TF) støtter opp om at tegneserieskapere og illustratører skal kunne utarbeide veiledende satser for honorar. Dette for å sikre at man som f.eks nyutdannet skal kunne begynne sin inntekt på et anstendig nivå og ikke bli utnyttet av oppdragsgivere eller selge seg for billig, men også for at oppdragsgivere har et grunnlag for hva slike jobber skal budsjetteres for.
Klassekampen
Denne kronikken er et svar på artikkelen Får ikke diskutere lønn av Tomine Sandal, publisert juli 2020.
Tegnerforbundet er en faglig kunstnerstyrt medlemsorganisasjon som jobber for tegning og tegnernes plass i samfunnet og vi er opptatt av våre medlemmers økonomi og rettigheter. Styret var så vidt i gang med å finne ut hvordan vi kunne få en oversikt over honorarer og priser, men så kom koronaen og vi måtte omjustere våre prioriteringer.
Veiledende standardsatser vil være gunstig for hele bransjen og unngå at feltet spriker for mye i priser. Vi vil alle leve av det arbeidet vi utfører, og vi har ikke råd til at noen profesjonelle utøvere priser seg for lavt eller aksepterer dårlige tilbud, det går ut over alle.
Gjennom koronatiden har det også vært et søkelys på hvor lite kunstnere tjener, og det er derfor spesielt viktig at prising av arbeid følger med i tiden og ikke er på et utdatert nivå, fra f.eks 10-20 år tilbake.
Dette handler altså om veiledende priser for kommersielle oppdrag, der en oppdragsgiver bestiller et verk som brukes i et spesifikt formål, og ikke for salg av verk fra den utøvende kunstneren. Pris på originale verk og illustrasjoner som selges direkte fra kunstner, eller et galleri, er en annen type prissetting da verket skifter eier og har et annet bruksområde.
Vi som jobber i kreative yrker konkurrerer om jobber basert på det kunstneriske uttrykket, og kan ikke levere et likt arbeid for høyere eller lavere pris.
En tegning har et unikt uttrykk, og vi kan ikke forstå at man bryter handelsloven om man konfererer med sine kollegaer om hva man skal ta for et oppdrag.
Utøverne er ofte usikre i hvor høyt man kan gå, eller hva som er rimelig ettersom man ikke har et sammenligningsgrunnlag. Forlag og andre oppdragsgivere har ofte en større oversikt over feltet enn den enkelte utøver og dermed mer makt i forhandling av pris.
Veiledende satser for andre typer frilansarbeid:
I Norge er de fleste utøvere selvstendig næringsdrivende og frilanser uten tilknytting til for eksempel et byrå som er vanlig i andre land, og der byrået kan forhandle frem en realistisk pris. Som enkeltkunstner er man veldig sårbar og det er lett å bli usikker når man skal forhandle, spesielt når man ikke har lært dette, eller har erfaring.
Derfor mener vi i Tegnerforbundet at med en konkret liste, som kommer fra fagorganisasjoner, er det lettere for utøveren å forhandle og sikre seg en anstendig lønn for arbeid.
Et unntak fra denne loven, slik Norsk Journalistlag, Norsk forfattersentrum, Norske dansekunstnere og Komponistforeningen har vil i stor grad lette arbeidet for oss i feltet og virke mer ryddig.