Kunst versus illustrasjon
William Lunden – frem fra glemselen

Tittel: William Lunden – frem fra glemselen
Kunstnarar: William Lunden
Form: Bildeutstilling
Visningssted: Avistegnerenes hus
Tidsrom: 30. april—12. 06. 2022
En unik retrospektiv utstilling viet William Lunden kobler sammen kunst og illustrasjon fra første halvdel av 1900-tallet. Håndverksnivået gjør arbeidene til mer enn tidsbilder.
Førtifem år etter sin død – og over hundre år etter sin debut som kunstner – kan man igjen skue William Lundens arbeider i et norsk galleri. De besøkende på Avistegnernes Hus denne forsommeren har attpåtil hatt muligheten til å skaffe seg sin egen original. Hele 143 arbeider i akvarell, blekk, blyant, fargestift, kull, maling, pastell, penn og tresnitt er gjort tilgjengelig for salg via barnebarnet Astrid Lunden. Alt er hentet fra William Lundens private arkivsamling.


Utstillingen markerer en sjelden sjanse til å se den samlede bredden i William Lundens produksjon, fra han virket som ung kunstner i Paris til han ble profesjonell illustratør i Norge. For dem som ikke har kjent sin besøkelsestid, er det bare én ting å håpe – at Avistegnernes Hus pliktskyldigst har digitalisert disse verkene før de nå blir overlevert sine nye eiere. Totalt 92 arbeider er solgt – med det bittersøte resultat at Lundens samling er spredt for alle vinder. Mye ble revet bort allerede åpningsdagen.
På bakrommet på Avistegnernes Hus finnes en større mengde arbeider av William Lunden som ikke fikk plass i utstillingen. Mer om dette i vinterutgaven av Numer.
Kunstneren Lunden
At konteksten rundt Lundens arkivsamling nå har blitt splittet, er selvsagt en urettferdig innvending. Salgsutstillingen har vært en fyldig retrospektiv gjennomgang av Lundens virke som kunstner og illustratør, med begge museets utstillingsetasjer tatt i bruk. Mye har blitt brakt frem i lyset under utstillingsperioden. Verkslisten markerer også et utfyllende dokumenteringsarbeid.
Utstillingsplakaten forklarer utførlig at William Peter Lunden (1895–1977) allerede som 25-åring holdt sin første separatutstilling i Danmark – samtidig som han studerte kunst i Paris. Flere av motivvalgene stammer da også fra bylivet i Frankrike. Fra 1924 var Lunden tilbake i Oslo, og fortsatte sin gjerning som kunstner, med nye separatutstillinger, som i likhet med de forrige fikk positiv omtale. Lunden leverte flere ganger pasteller til utstillinger på Tegnerforbundet, og fra 1928 til 1949 ble han antatt ni ganger på Høstutstillingen. Året han debuterte her, var også året han begynte å tegne for Aftenposten. Her ble han arbeidende som kommersiell illustratør frem til 1944.
Mange av de opprinnelige trykksakene Lunden illustrerte, har vært vist frem i utstillingslokalene, både i form av avisutklipp, bøker og illustrerte postkort. Flere steder er både originaltegningen og den trykte versjonen presentert side ved side. Slikt gir også utstillingen et innblikk i datidens måter å tilrettelegge illustrasjoner for trykk på.

«Lundens skildringer av 20-tallets franske byliv har i det hele tatt en mørkere tone enn de senere illustrasjonsscenene Lunden tegnet fra Oslos uteliv.»
Sosial kunst
I et intervju med Aftenposten peker avistegner Siri Dokken på likhetstrekkene mellom William Lunden og plakatkunstneren Henri de Toulouse-Lautrec. Også en del av samtidens kunstuttrykk synes å ha hatt innvirkning på den unge kunstneren. I flere av Lundens kunstverk finnes anslag til sosial kommentar og satire. Disse verkene har kuratorene med rette plassert i utstillingens hovedrom ved inngangspartiet.
Tidlig i karrieren hyllet Lunden arbeideren, noe som kan sees i verkene Arbeidere, angitt som nr. 32 og 33 i utstillingsheftet. Fargene som lyser over arbeiderne, og styrken de utviser i bevegelsene, signaliserer på majestetisk vis både kraft og utholdenhet. Samtidig skinner arbeidets slit gjennom i kroppsspråket. De senkede hodene har et tydelig budskap.
Lundens tidlige kunst tematiserer også løsgjengeri og fattigdom på måter som kan minne om danske Robert Storm Petersen. Humoristisk syrlige verk som Bargjester kan endatil minne om datidens tyske kunstner George Grosz, om enn i en mildere variant. Lundens skildringer av 20-tallets franske byliv har i det hele tatt en mørkere tone enn de senere illustrasjonsscenene Lunden tegnet fra Oslos uteliv. Forsiden på A-magasinet 3. mai 1938 er lystig, lett og lys – og rendyrket glatt i stilen.
Fra tiden som avistegner er det lite satirisk innhold å spore hos Lunden. Enten han tegnet for ukebladnoveller, bokomslag eller laget en av sine mange forsideillustrasjoner for Aftenpostens A-magasinet, ble han en rendyrket redaksjonell illustratør.



Tidsbilder med snert
Som kommersiell illustratør benyttet Lunden seg flittig av datidens virkemidler, inkludert et arsenal av stereotyper. Kvinnesynet som går igjen i illustrasjonsarbeidene, er eksempelvis utdatert. I titlene som er laget til verkene, antydes det at kunstneren har hatt et selvironisk forhold til denne siden ved sitt arbeid. Æren for denne virkningen tilfaller først og fremst kurator Bianca Boege, som med humor og sjargong har gitt illustrasjonene nye titler. Som utøvende kunstner er det fristende å tenke at Lunden hadde nettopp en slik ironisk distanse til sitt kommersielle arbeid.
Kvaliteten på håndverket gjør Lundens illustrasjonsarbeider til noe mer enn tidsbilder. Eksempelvis var det som kommersiell illustratør at Lunden for alvor lærte seg å tegne dyr. Lundens karakteristiske skrålinjeskraveringer inngir også positiv motstand på mange av de helkommersielle oppdragene. Både i kunsten og illustrasjonene ser man en tydelig kjærlighet for tegnefaget.