Manglende møtepunkt

ANMELDELSE
Publisert 10/03/20
| Skrevet av Eline Bjerkan

Tegneklubben + Håkon Bleken

Omtale: Tegneklubben + Håkon Bleken

Tittel: Tegneklubben + Håkon Bleken
Kunstnere: Håkon Bleken og Tegneklubben
Form:
Teikning
Visningssted: Trondheim kunstmuseum, Gråmølna
Tidsrom: 10.03–24.03.2019

Det lignet mest et usannsynlig møte, da Tegneklubbens glade gutter ble satt opp mot lavmælte Håkon Bleken på Trondheim kunstmuseums avdeling Gråmølna.

Utstillingen, som simpelthen har fått navnet Tegneklubben + Håkon Bleken, ble vist i Gråmølnas andre etasje i et helt år før den for kort tid siden gikk inn i sin siste visningsuke. Kurator Randi Thommessen valgte å vise en rekke av Blekens eldre og mindre kjente verk, hentet fra museets samling. Først i etterkant av denne utvelgelsen inntok kunstnergruppa Tegneklubben (bestående av Paul Dring, Terje Nicolaisen, Ulf Carlsson, Martin Skauen og Bjørn Bjarre) lokalene i det som må ha vært noen produktive dager hvor tegninger visstnok skal ha blitt produsert fortløpende, evaluert, forkastet eller godkjent før et utvalg til slutt endte opp på veggene.

Denne måten å jobbe på virker risikofylt, men gir mening når man tar Tegneklubbens liksom tilfeldige og ikke så rent lite absurde kunstneriske uttrykk i betraktning. De fem kunstnerne rendyrker sin form som kollektiv, dermed er heller ingen av de utvalgte tegningene signert. Snarere fronter de en lett gjenkjennelig, naiv og leken-vulgær estetikk som i mange tilfeller tar tankene tilbake til det rølpete norske tegneseriebladet Pyton som hadde sin storhetstid på 1990-tallet. I utstillingen på kunstmuseet vises imidlertid også flere kollasjer laget av tegnegruppa, satt sammen av det som ser ut til å være magasinutklipp og egne tusjstreker.

*Tegneklubben + Håkon Bleken*. Foto: Ulf Carlsson
Tegneklubben + Håkon Bleken. Foto: Ulf Carlsson
*Tegneklubben + Håkon Bleken*. Foto: Ulf Carlsson
Tegneklubben + Håkon Bleken. Foto: Ulf Carlsson

Famlende kommunikasjon

I utgangspunktet virker det interessant å la disse tilsynelatende motsetningene – et uhøytidelig tegnekollektiv mot det enestående «kunstnerikonet» Bleken – utfolde seg i dialog med hverandre. Resultatet så imidlertid ut til å ha blitt like oppstykket og forflatet som utstillingstittelen. For i tillegg til at det, med få unntak, kun er i ett av utstillingens fire rom at Tegneklubbens og Blekens bilder i praksis vises sammen og ikke separat, er det ikke lett å bli klok på museets motiver og ambisjoner for denne kunstneriske sammenkomsten. Hvorfor er akkurat Tegneklubben invitert hit? Hva er det ønskelig at symbiosen mellom Tegneklubben og Bleken skal munne ut i? Hvorfor er de interessante å se opp mot hverandre? Svar finner jeg hverken i informasjonsmaterialet eller i kunstverkene.

I denne utstillingen, som formodentlig skulle fungere i kraft av å være en union, kunne jeg ikke se noen særlig sammenheng mellom Blekens og Tegneklubbens bilder. Det kan nesten virke som om verkene ble valgt ut og satt sammen på måfå. Der hvor noen av Tegneklubbens verk opplagt skulle være samfunnskritiske, møtte de så vidt jeg kunne se ingen samtalepartner hos Bleken, som mest av alt var representert gjennom portretter og landskapsmaleri. Jeg synes heller ikke humoren hos Tegneklubben fant noe særlig gjenklang hos motparten. Noen eksempler på en slags kunstnerisk kommunikasjon var det riktignok: Blant annet hadde tegnerne laget et par portretter av Bleken slik han fremstår i dag, og disse skulle nok ses opp mot de mange av sistnevntes utstilte selvportrett, hvor samtlige viste en ugjenkjennelig, svært ung versjon av kunstneren. Dette grepet føltes likevel noe uforløst. Når Tegneklubbens portrett Brynjulf, som viste en mannsfigur med hundesnute, var montert ved siden av Blekens maleri Brynjulv leser avisen, og koblingen tilsynelatende var mannspersonenes dyriske navn, fremsto sammenstillingen i tillegg noe hårete.

*Tegneklubben + Håkon Bleken*. Foto: Ulf Carlsson
Tegneklubben + Håkon Bleken. Foto: Ulf Carlsson
*Tegneklubben + Håkon Bleken*. Foto: Ulf Carlsson
Tegneklubben + Håkon Bleken. Foto: Ulf Carlsson
*Tegneklubben + Håkon Bleken*. Foto: Ulf Carlsson
Tegneklubben + Håkon Bleken. Foto: Ulf Carlsson

Ufokusert utstilling

Naturligvis kan det være en krevende oppgave å skulle skape en tematisk sammenheng mellom to såpass vidt forskjellige aktører, spesielt når den ene av dem så til de grader unndrar seg tydelige definisjoner og klare intensjoner som det Tegneklubben gjør. En inngangsport som imidlertid fremstår naturlig for min del, ville vært de ulike kunstnernes overlappende bruk av materialer. Mon tro om ikke Bleken og Tegneklubben kan forenes gjennom et tydeligere fokus på deres arbeid med kollasj og tegning? Likevel var kun én eneste tegning av Bleken utstilt på museet, sammen med et par kollasjer, i en utstilling som ellers ble dominert av hans malerier. Det kan virke som om resultatet av utstillingen Tegneklubben + Håkon Bleken har lidd under litt for mye spontanitet på litt for kort tid i produksjonsprosessen.