Sagnomsust smugling

Brennevin vil og ville folk uansett ha, og det åpnet veien for sagnomsust smugling vi knapt har sett maken til. Sagnomsust ble også Johannes Sigfred «Gulosten» Andersen. Han var født på Grünerløkka i 1898, og var midt i 20-årene når tegneserieboka Gulosten, gentlemansforbryteren starter. Utgivelsen er del av et større prosjekt fra serieskaperen Kristian Krohg-Sørensens hånd, og det skal han ha: Det er gjort et svært grundig og godt arbeid – også kunstnerisk. Den første boka om denne behendige og tøffe skurken kom i 2015. Den andre – som her omtales – i 2020.

Spritsmugling i dette omfanget og på denne måten hører fortiden til. Og det er her jeg i første omgang må berømme Krohg-Sørensen. Det å gripe tidsånden og ikke minst språket fra snart 100 år siden er en bragd. Jeg er såpass gammel at jeg har hatt kontakt med denne generasjonen, og kjenner tonen godt igjen. Denne litt mørke, røffe formen formidles også svært troverdig gjennom tegningene. Ofte groteske, men nesten alltid empatiske i den forstand at karakterene menneskeliggjøres og blir gjenkjennbare som typer. Dette svart-hvitt-universet rommer spenning og forvillet kjærlighet – alt det et utfordrende liv kan by på. Slik blir det også plass til humoristiske innslag og bisarre påfunn.

Men hvem var så denne Gulosten. En gentlemansforbryter, tja – ikke mye tyder på edel fremferd selv om han var relativt redelig innenfor sitt skurkeunivers. I den foregående boka tar Krohg-Sørensen blant annet for seg hvordan Gulosten utviklet seg til å bli kjeltring. Senere ble den forhenværende spritkongen motstandsmann – blant annet i Linge-kompaniet under andre verdenskrig. En mangfoldig kar som kunne se tilbake på et innholdsrikt liv da han døde i 1970. Det er med andre ord et bredt lerret Krohg-Sørensen har gitt seg i kast med. Det er et stoff han har greid å tukte. Leseren suges inn i fortellingen, og for en som er særlig opptatt av tysk mellomkrigstid, blir kapitlet fra Hamburg spesielt engasjerende. Her fikses ikke bare spritlaster til fedrelandet, men Gulosten får også smake på kokain – eller kåkain – noe som ikke gjør ham mindre handlekraftig på kabaretstedet Die Grosse Freiheit og tilliggende herligheter.

Det som imponerer mest med denne boka, er Krohg-Sørensens evne til å sette sammen ulike elementer som spennende skuddsalver på havet fra norske tollmyndigheter til en komplisert kvinnehistorie. Ikke sjelden kan nettopp en kvinne bli en slik manns bane …

Krohg-Sørensens strek er dynamisk. Han har en velutviklet observasjonsevne med sans for tidsriktige detaljer som veves inn i tegneserierutene. Motivene har i tillegg ofte spenstige beskjæringer. Variasjonene i antall tegneserieruter på de forskjellige sidene skaper et visuelt, livlig bilde av helheten. Det oppleves som å bla gjennom en film der leseren drives fremover til siste slutt. Jo, dette er en fantastisk historie, velegnet til myter – og til tegneserier. Krohg-Sørensen har dramatisert en myte og neppe gjort den mindre. Slik sett blir boka Gulosten ikke ulik TV-serien Exit, men til forfatterens fordel langt bedre, mindre repeterende og kanskje til og med sannere. I alle fall gis det skinn av dette i ettertekstkapitlet Historiske kommentarer. Krohg-Sørensen har gått journalistisk og grundig til verks og omskapt nær fortid til en drivende og god historie i tekst og tegning.