De fleste visuelle bøker er ganske konvensjonelle i sin dramaturgiske struktur, med en begynnelse, en midte og en slutt. Det finnes gjerne en hovedfigur vi følger, hvis mål, drømmer og hindre setter premisset for fortellingen. Hvorvidt resultatet er vellykket eller ikke, avhenger av hvorvidt forfatteren evner å trekke leseren inn i universet. Som leser er vi i grunnen ganske bortskjemte, vi trenger bare å lese, bla over til neste side og lese videre. Vips så er fortellingen over, og vi kan med utgangspunkt i det vi fikk ut av boken, gi den en tommel opp eller ned. Herman Breda Enkeruds siste tegneserie Du har ingen makt i denne situasjonen er ikke sånn. Så den bedagelige leser må lære å lese på nytt.

Herman Breda Enkerud (1993) er en av grunnleggerne av Narves1Biblioteket, som kan beskrives som noe av det mest underfundige som finnes i norsk tegneseriekultur. I hans siste utgivelse er dette outsiderperspektivet videreutviklet.

Enkle tablåer i kitsch

Fremfor å følge en hovedkarakter oppleves strømmen av motiv og erkjennelser tilsvarende de dagbokaktige monologene som bor i en skissebok. Hver side i boken er sin egen visuelle historie, der Breda Enkerud setter opp enkle tablåer av mennesker som fortettes gjennom påstander og kitsche, dekorative elementer. For det er mennesket som står i sentrum. Mennesket i Breda Enkeruds bok er sårbart, ensomt, samtidig som det er tatt til gissel av sin egen samtid, uten evne til å ta grep over sitt eget liv. Hvem produserer virkeligheten vi lever i, vibrerer sarkastisk som et underliggende spørsmål i motivene. Hvem er vi utenfor de digitale plattformene? Hvordan løser vi våre problemer i en tid der korte fraser fra selvhjelpsbøker tikker inn i feeden vår konstant?

Postmoderne lek

Breda Enkeruds estetikk viser en lek med symboler, fonter, ideer og merkevarer. Ikke ulikt slik postmoderne utøvere sjonglerte med ulike stilarter på åttitallet.

I denne millenniumskunstnernes drakt er utgangspunktet noe annet enn å bryte med den lineære historiefortellingen. Menneskeformen, skulpturelt minner de om Gustav Vigelands stiliserte former. Samtidig så er utsagnene utformet som hjemmesnekrede reklameplakater.

Hos Breda Enkerud er sammensuriet av stiler, slik jeg leser det, stilen i seg selv. Han låner uttrykk og tankegods fra selvhjelpsbøker, politiske ideologier og forretningslingo og sette det inn i visuelle tablåer bestående av stiliserte mennesker, snirklete illustrasjoner, utført i en tusjteknikk som minner om barnetegninger. Breda Enkeruds stil unndrar seg kategorisering. Definering.

Utvider formatet

Vi lever i en gjennomestetisert tid. Barn og ungdom redigerer bilder før de poster, mens reklamebransjen låner influenserens mediekanal for et mer autentisk, hjemmesnekra uttrykk. Hva krever det av oss, publikum og lesere? Bøker som Du har ingen makt i denne situasjonen kan være en herlig påminnelse om hvor iscenesatt verden kan være. Å lese bøker uten en tilsynelatende sammenhengende historie tilsvarende en diktsamling kan være befriende og nytt, og det kan gi nye perspektiver. Avslutningsvis aner vi likevel en fortelling som bryter ut av onelinerformatet, som vil vare lenger enn kun en side. Kanskje det var hovedkarakter der hele tiden, likevel.