Febrile samtaler med far

Martin Ernstsens tegneserieadapsjon av Knut Hamsuns Sult i 2019 (Minuskel forlag) gjorde ham til kjent i Norge, med Bragepris og salgssuksess både i inn- og utland. Hamsuns selvbiografiske debutroman fra 1890 handler om den navnløse hovedpersonen som lever en fysisk og psykisk utmattende tilværelse som fattig og sultende i Kristiania, hvor han kjemper for å tjene penger som skribent. I likhet med Hamsuns bok glimret Ernstsen med en febril fortelling der overgangene mellom indre uro og ekstern kamp i hovedpersonens liv førte til en oppløsning av virkeligheten. Ved å følge skribenten opplevde vi verden gjennom hans angstfylte blikk. En surmaget kritiker kunne kanskje sagt at selve materialet ikke var Martin Ernstsens, men Hamsuns. Betyr det at tegneserieskaperen mangler originalt materiale?

Nært innblikk

Fire år etter braksuksessen kommer svaret med Men hvem er du?, som bygger på selvbiografisk materiale. Bokas premiss er enkelt: En voksen sønn drar hjem for å besøke sin fremmedgjorte far. Faren har Alzheimers sykdom og er flyttet til et sykehjem. Under besøket dukker barndomsminner opp, og sønnens forestilling om faren og fortiden lusker som et assosiativt bakteppe. Farens eksplosive sinne i barndommen har satt spor, hans verdenssyn og livsvalg har ekskludert sønnen. Selv om vi følger hovedpersonen hjem til hans barndomstrakter, møter vi lesere oss selv i døra. For har vi ikke alle formative sår som ikke gror like fort som vi ønsker? På et samfunnsnivå berører det oss også, det gir oss et nært innblikk i hvordan vi mennesker håndterer alzheimer, som berørte, som pårørende og som helsevesen. Ernstsens portrett av en alzheimerpasient er godt. Leseren kommer tett innpå en hverdag fylt med forvirring, repetisjon og sårbarhet.

Eklektisk formspråk

Ernstsens estetikk fra Sult er gjenkjennbar, der han åpner med hverdagsscener som transformeres og fordypes inn i marerittaktige tablåer fra underbevisstheten. Det er som om han traver rådvilt rundt i en malstrøm av minner med mål om å nøste opp og skape en form for forsoning. Formspråket i Men hvem er du? er langt mer eklektisk enn i Sult, som hadde en dramaturgisk stramhet som mangler her. Derimot finnes Ernstsens røffe, fanzineaktige lekenhet med diffuse overganger og utviskede linjer. Ernstsen velger å bruke en hel vifte av ulike stilmessige innganger i fortellingen. Han bruker fargene som en dramaturgisk veiviser; de er duse i replikkutvekslingene og ekspressive i tilbakeblikk på vonde minner.

Virkelighetslitteraturen anno 2023

Ernstsens relasjonelle skildringer viser et spenn som både er allmenngyldig og eksperimentelt. Forfatterne Steffen Kverneland, Vigdis Hjorth og Karl Ove Knausgård har alle fiksjonalisert traumatiske hendelser, og gjennom sine blikk og penner har de orket å la sine opplevelser bidra til åpenhet og refleksjon omkring selvmord, overgrep og omsorgssvikt. Ernstsen klarer også dette ved å tematisere alzheimer i nære relasjoner. Styrken i prosjektet hans er alt det underliggende fra oppveksten som ligger og verker under overflaten. For selv om man nærmer seg en forsoning, en reparasjon, så ligger barndomsopplevelsene der som spede stier i det som er blitt et liv og et menneske. Den grafiske romanens potensial ligger kanskje nettopp der, i leken med virkeligheten og alle randsonene den grenser mot.