Forvrengt virkelighet

OMTALE
Publisert 07/11/18
| Skrevet av Stig Andersen

Svartfossen

Omtale: Svartfossen

Tittel: Svartfossen
Serie:
F°338
Tegning:
Per Dybvig
Tekst:
Per Dybvig
År:
2018
Forlag:
Flamme forlag
Form:
Bildebok
Format:
Bok med harde permer
Sider:
136
ISBN:
978-82-8288-237-8

Assosiasjoner og tankesprang er en vesentlig del av det å være menneske. Slik skapes kontinuerlig nye innfallsvinkler til tilværelsen. Det er det uventede som får deg til å forstå …

Det er sjelden å lese en bok som ikke har en sammenhengende tekst eller er illustrert som en fortløpende tegneserie. Per Dybvigs Svartfossen er helt spesiell. I begynnelsen trodde jeg det var en historie, men så var det ikke det – og så var det det likevel. Høres tullete ut å si sånt, men altså: Dette blir en samlet fortelling om det å være et ensomt menneske – sett gjennom flere mennesker. På et sted ved en foss, ikke ulikt David Lynchs dystopiske Twin Peaks.

Sidesprang

For hver side og hver tekst blar leseren seg inn i en forvrengt virkelighet. På venstre bokside en kort og ofte absurd «melding» – på den høyre en tegning. Også her en ikke-sammenhengende sammenheng. Kort og godt, jeg ble forvirret og betatt av det merkelige universet Dybvig leder oss inn i. Hør bare: «Hun sang ikke lenger. Tidligere kunne hun la seg overtale.» På motstående side møter vi en eldet diva som av ren forfengelighet har tatt dette valget.

Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 105).
Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 105).

«… en prokurator som slave av sine innøvde vaner.»

Og denne er jo nesten filmatisk: «Han gikk med små skritt over veien og inn døren på vertshuset, la rapporten på bordet, betalte for spriten, styrtet den og forsvant ut like sent som han hadde kommet; han hadde en hofteskade. Det pep når han gikk. Litt høyere for hvert år.» Teksten er ledsaget av en trinn mann med vraltende ganglag – en prokurator som slave av sine innøvde vaner.

Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 37).
Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 37).

«… som ved første øyekast kan se vakre ut – før man altså oppdager at det er en avkuttet, blodig arm …»

Burlesk og grotesk

Per Dybvig oppviser ikke bare tekstlige variasjoner. Som tegner er han også svært mangfoldig – fra temmelig surrealistiske, figurative tolkninger av motivene i ofte lette, lyse farger til mer abstraherte visjoner i svart-hvitt. En sikker strek tegner omriss av menneskene, og ikke minst trylles det frem detaljer som ved første øyekast kan se vakre ut – før man altså oppdager at det er en avkuttet, blodig arm eller noe annet ubehagelig.

Dybvigs tegnestil spenner dermed fra det burleske og groteske til det lyriske. Selv de mest perfid-perverse surrealistiske motiver får alltid en vakker utførelse.

Også selve boken har fått en fin utforming i tilnærmet stående A5-format og pent innbundet i stive permer med brun sjirting og svart tittel lagt diagonalt over forsiden. Totalt er det over 60 tegninger befolket med de rareste individer.

«Svartfossen rant jevnt, et drønn de som bodde der knapt lot merke til.» Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 4 og 5).
«Svartfossen rant jevnt, et drønn de som bodde der knapt lot merke til.» Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 4 og 5).
«Han påsto det var hans katt.» Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 40 og 41).
«Han påsto det var hans katt.» Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 40 og 41).
«Bandet hadde krympet fra åtte til tre på få uker. Nå opptrådte de mest som trio. Av og til duo. Slagverk og trompet.» Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 106 og 107).
«Bandet hadde krympet fra åtte til tre på få uker. Nå opptrådte de mest som trio. Av og til duo. Slagverk og trompet.» Svartfossen (2018) av Per Dybvig (Side 106 og 107).

«Neppe en godnattbok å bla i ved sengekanten …»

Utluftning av mørke tanker

Dybvigs mangfoldighet skyldes antakelig at han har lang erfaring som tegner og illustratør – både fra aviser og bøker. Han har tidligere utgitt billedboken Jegeren – en fortelling fra skogen (2015), som ble kåret til årets vakreste bok. I Svartfossen trer han inn i et langt mørkere univers. Neppe en godnattbok å bla i ved sengekanten til et lite barn, men opplagt noe det er verdt å fordype seg i for den som våger å bli konfrontert med abrupte assosiasjoner og tanker alle kan kjenne igjen, men som de fleste beholder inne i hodet. Takk til Per Dybvig som lufter ut tankene …