En modig, rå og personlig kunster

Tove Jansson er for nordmenn hovedsakelig kjent for Mummidalens karakterer og historier. Hva får vi se i denne utstillingen som viser en annen side av hennes kunsterskap?

Tegnerforbundet har lenge villet gi et innblikk i Tove Janssons mangfoldige kunstnerskap. Premisset for oss har vært å vise andre sider av Jansson enn bare Mummi. For mange er hun Mummi, men hun var altså aktiv som kunstner, billedkunstner, forfatter og illustratør i nesten 70 år. I utstillingen «Tove» viser vi at kreativiteten hennes strekker seg langt utenfor Mummidalen. Hun uttalte at hun følte seg som en «tusjmaskin» fordi hun jobbet så hardt med den siden av arbeidet sitt. Vi har innlemmet verker som hun lagde uten oppdragsgiver, for sin egen del.

Er det noen temaer som er gjennomgående i Janssons kunst?

Et overhengende tema er frihet. Det er budskapet i flere av verkene hennes: friheten til individet og retten til å være seg selv. Hun jobbet innenfor flere sjangre og berører flere temaer, men hun er alltid personlig i kunsten sin. Det er et tydelig «Tove-avtrykk» på all kunsten hennes. Det er derfra vi tok tittelen til utstillingen også. Kunsten og arbeidet er nær, personlig og intim. Jansson sto veldig trygt i seg selv som kunstner og person, og jobbet med ulike media. Det var unikt på 30- og 40-tallet for en kvinnelig kunstner. Nå tenker man at det er vanlig å flyte mellom flere sjangre og media, men det var det ikke på den tiden hun jobbet. Hun var en modig kunstner.

Null Mummi

Dere kaller Janssons kunstnerskap for «mangefasettert og genuint». Hvordan har dere arbeidet med kurateringen av denne utstillingen?

Å begrense oss har hele tiden vært den største utfordringen med å kuratere, fordi Tove Jansson var så allsidig. Vi har jobbet nøye med utvelgelse av verkene. Utstillingen er et samarbeid med Moomin Characters Ltd Oy, som forvalter store deler av hennes kunstnerskap og innehar mye kunnskap om Jansson. I arven finnes masse forskjellig materiale, som illustrasjoner, teaterkulisser og satiretegninger. Det eneste kravet vi satte til Moomin Characters var at vi ville ha «null Mummi». Så er jo også Tegnerforbundet et senter for tegnekunst, og vi ville løfte frem tegningen. Vi viser prosessarbeid, skisser, drodling og en del maleri. Vi har også bøker hun lagde da hun var barn, hvor man kan se kreativiteten hennes helt fra starten av. Vi ville belyse det familiære, kunstnerkarrieren og det personlige. Det er tidløst, og relevant for en ny generasjon kunstnere i dag.

Hva kan man forvente å se i denne utstillingen? Hva vil overraske folk?

Den gjengse nordmann kjenner nok Tove Jansson som mummiskaper og forfatter, og har ikke kjennskap til de verkene vi viser frem her. Vi håper publikum får øynene opp for at hun er noe mer enn «Mummitrollets mamma». Hun er en stor og viktig inspirasjonskilde både som kunstner og som person, og det vil være mange overraskelser i vente. Det er lett å se Tove sin signatur i arbeidet, helt fra barneårene til slutten av kunstnerskapet.

Juni-utstilling

Hva er det konkret i Janssons kunstnerskap som gjør en utstilling relevant og viktig nå?

Tove Jansson uttalte at hun ikke ønsket å være en representant for feminismen eller en skeiv kultur, men det er vesentlig at utstillingen faller til juni og pride-feiringen. Hun levde i et partnerskap med en kvinne i en tid der det faktisk var ulovlig og forventningen til kvinner gjerne var ekteskap, mann og barn. I relasjon til utstillingen skal produsent hos Moomin Characters Kira Schroeder holde foredrag om Tove Janssons kunst i et skeivt perspektiv. Sett med vårt 2023-blikk er det lett å se Jansson som en foregangskvinne for både den skeive kulturen og for feminismen. Jansson hadde og har stor suksess internasjonalt, og kunsten hennes treffer og berører mange mennesker. Hun når hele tiden ut til et nytt publikum. Utstillingen føyer seg inn i en rekke utstillinger som har vært de siste årene med å trekke frem kvinnelige kunstnere fra 1800- og 1900-tallet. Jansons kunstnerskap har nok kommet i skyggen av forfatteren og Mummi-skaperen. Det er viktig å belyse dette kunstnerskapet, fra et kunsthistorisk perspektiv så vel som feministisk.

Vil dere si at kunsten hennes er politisk?

Hun skildrer ikke alltid det politiske direkte i kunsten sin, men dette med frihet som overordnet tema er tydelig her også. Politiske temaer skinner gjennom i kunsten hennes, spesifikt i arbeidet hun gjorde for Garm, et finsk politisk og satirisk magasin som eksisterte fra 1923 til 1953. Hun viste motstand mot stormakter, og en sterk krigsforakt. Man ser dette for eksempel i portrettet Familien, som er et selvportrett, men også en samfunnsobservasjon. Det viser et Finland i krig, i skvis mellom to krigsaktører. Tove harselerte med begge sider av krigen, både Sovjet og Tyskland. Også her ser vi at hun er en modig kunstner; mange valgte å publisere anti-krigskunst anonymt, men Tove signerte med fullt navn.

Kunstnerfamilien

Apropos familie, i utstillingen vises en bronseskulptur laget av Faffan (Toves far) av en ung Tove, samt flere verk av Ham (Toves mor) som skildrer Tove i hennes tidlige barndom. Brødrene Per Olov og Lars ble også kunstnere, og familien Jansson var i det hele tatt en kunstnerisk gjeng. Hva ville dere vise gjennom å inkludere kunstverk fra familien, ikke bare Toves egne?

Vi har inkludert en skulptur av Faffan og innlemmet mange verker av Ham, fordi det er tematisk interessant å se hvordan familien arbeidet sammen. Foreldrene var kunstnere, og kunsten var en integrert del av familien. Tove vokste opp i et hjem som også var atelier, og det må utvilsomt ha påvirket og formet henne. Det fantes en forventning til henne om å bli kunstner. Moren Ham har vært en stor inspirasjonskilde, hun tok Tove nærmest i lære og skaffet henne oppdrag i Garm. I arkivmaterialene finnes mye av Hams kunst også, hun hadde fortjent å bli løftet frem som kunster i seg selv.

Jansson skrev aldri noen selvbiografi. Det nærmeste er romanen Billedhuggerens datter fra 1969, som har selvbiografisk innhold. Dere har gitt selvportrettet en vesentlig rolle i denne utstillingen. Kan dere forklare hvorfor? Hva er det med portretter og selvportretter som er interessant som kunstverk?

Selvportrettet er selve hjertet i utstillingen, og et motiv som er gjennomgående hos Tove Jansson. Selvportrettet er en konstant faktor i Janssons liv, og noe hun stadig vender tilbake til: Det siste maleriet hun lagde, i 1975, er et selvportett. De er interessante fordi de utforsker identitet og humor, og utfordrer normene. Jansson bidro til å skape variasjon i kvinnerepresentasjon gjennom ukonvensjonelle fremstillinger av seg selv. Det er interessant i kunsthistorisk og ikke minst portretthistorisk perpsektiv. Tove Jansson var modig og rå, og hun representerer et brudd med normen i fremstilling av kvinner.

Nordmenn er generelt et mummiglad publikum – mange har et forhold til den japanskproduserte serien som gikk på tv på nittitallet, og navnet Tove Jansson kjenner de fleste. Likevel er dette den første Jansson-kunstutstillingen som kurateres i Norge. Hvorfor har det ikke skjedd før?

Vi har undret oss over at Tove Janssons kunstnerskap ikke har vært trukket frem før. Det finnes mye mer materiale å stille ut. Tegneforbundet har et kjempeprivilegium som kan vise frem noe av det, men større institusjoner bør kjenne sin besøkelsestid. Vi vil gjerne gi stafettpinnen videre til dem.

Utstillingen «Tove» åpner i Tegnerforbundets lokaler onsdag 21. juni.