Seksualopplysning

Det er langt fra disse barndomsopplevelsene til Anna Fiskes bok: Hvordan lager man en baby? Allerede på forsatsbladet møter vi en sverm sædceller som svømmer mot «solen», og én har akkurat lykkes med å trenge inn. På etterfølgende side er det en tegning av en barnevogn med en vinkende hånd stikkende opp. Fiske slår fast at du har en gang vært en baby. Og på neste side: Alle mennesker har en gang vært en baby – illustrert med tegninger av alskens folkeslag – som voksne og som barn. Så starter hun med det store spørsmålet: Men, hvordan lager man en baby? På en enkel og morsom måte kommer forskjellige forslag – og så kan vi starte å lure …

Kjærlighet

Det begynner med kjærlighet, men hva vil det si å elske? Fiske har en personlig, morsom og naivistisk måte å forklare alt på. Sidene er tidvis oppdelt i en rekke mindre tegninger med håndskrevne tekster som setter opp dilemmaer og muligheter. Med god dramaturgi bygger hun opp utviklingen fra forelskelse til – som hun skriver – [å] kose seg sammen nakne, mann og kvinne, kvinne og kvinne eller mann og mann, kalles samleie og er noe voksne gjør fordi de er kjærester, og fordi de syns at det er godt. At Fiske på denne måten er med på å nedkjempe fordommer mot alt som ikke er heteroseksuelt, synes jeg hun gjør usedvanlig likefrem og fint. Men det er altså bare på én måte et barn kan bli til: Sædcellen må inn i eggcellen. Dermed forklarer hun forskjellen på mann og kvinne.

Underverk

Selve befruktningen kan imidlertid foregå forskjellig. Her viser Fiske den samme åpenheten og overskuddet som preger hele boken. For allerede i kampen for å komme inn i egget fortelles noe om livets drivkraft og mangfoldighet. Som hun skriver: Det er egentlig et under at det går. Du er et underverk. Altså, vi er alle unike på godt og vondt. Svært instruktivt og liketil forklares fasene fra et embryo frem til barnet fødes og du blir deg.

Tegnestilen er direkte og ukunstlet kunstnerisk, hvis jeg kan bruke et så selvmotsigende uttrykk. Hendelsesforløpet fra forelskelse til samleie til ferdig barn forklares intimt illustrerende og ikke uten humor. Anna Fiske vet hva hun «snakker» om, og hun gjør det med usjenert empati og innlevelse. Hun går grundig til verks. Gjennom en personlig og fri strek gir hun oss innlevelse i «kunstneriske» plansjetegninger av så vel mannens som kvinnens indre forutsetninger for å skape barn. Denne stiliseringen harmonerer godt med en gjennomtenkt fargesetting i rene flater og uten lys og skyggevirkninger. En kunstnerisk opplevelse for voksne – enkelt og fattbart for små barn. Ikke noe sentimentalt kliss og kluss!

Gjennom flere tegninger på samme bokside – eller en stor tegning kan strekke seg over to (som nevnte sædcellehær) – oppleves dette langt friere satt enn i tradisjonelle tegneserier. Slik skapes et fint, visuelt forløp i tillegg til de liksom håndskrevne tekstene, som er korte og konsise. Og best av alt: Jeg opplever at vi møter vanlige mennesker med hår på beina og med stort nærvær i følelsesmessige uttrykk. Dette er langt fra både pornografisk pirring og legefrakkenes kliniske tilnærming. Det var sistnevnte som ble min «abstrakte» forståelse av Hvor kommer jeg fra, mor?.

Anna Fiskes bok er den beste innføringen for unge mennesker jeg har sett når det gjelder å forklare livets aller største under.