Oppdagelsesferd i pastellfarger

Denne våren har Osloboka for barn kommet på markedet. Boken er en historie- og guidebok for barn i barneskolealder med korte, informative tekster og illustrasjoner som bidrar til å skape forståelse og forhåpentligvis interesse for hovedstaden. Noe av målet med boken er nemlig, i tillegg til å informere om mer eller mindre kjente steder og severdigheter i Oslo-området, å gi barna (i følge med voksen) inspirasjon til å oppsøke disse stedene selv. Boken er i et hendig format, akkurat passe til å legge i liten eller stor tursekk. Eller kanskje skal den ned i en skolesekk? Denne boken egner seg også fint til undervisning.

Til en relativt kort historie- og guidebok å være favner Osloboka for barn både bredt og langt historisk sett. I kronologisk orden får vi innblikk i alt fra helleristningene på Ekeberg via klosterbrannen på Hovedøya på 1500-tallet til nyere fenomener som Frognerparken og Sørli lekepark på Tøyen. Og har man først reist til ett av disse stedene, så finnes det også andre ting å oppdage i nærheten. Noen er nevnt i boken, andre ikke. Men noe skal man jo også finne ut av selv.

Til å illustrere boken har forfatter Kristin Torjesen Marti fått med seg Hege Vatnaland, som i tillegg til å være illustratør også har en bachelor i arkeologi. Hun har utforsket historiske og arkeologiske temaer og har tegnet motiver fra middelalderen for bl.a. flere norske museer og Norsk institutt for kulturminneforskning. Med mye kunnskap om hvordan hus og miljøer må ha sett ut for hundrevis av år siden, må hun jo være den perfekte illustratør for en historiebok som Osloboka for barn.

I Vatnalands illustrasjoner til denne boken er Oslos severdigheter lette å kjenne igjen, selv om bildene forenkler og stiliserer. Vatnaland har også tegnet inn ulike elementer som gjør boken litt underholdende. Hun har for eksempel fanget opp et av hærverkene mot statuen Sinnataggen på en iøynefallende måte, og ser vi nøye etter på tegningen av Slottet, ser vi en person med krone som vinker fra et vindu. Kanskje er det kongen eller dronningen? Legg også merke til at når Ammerudblokkene i teksten skildres som «tårn av legoklosser», så har Vatnaland tegnet en av blokkene som en stor legokloss. Snedig og gøy! Selv om det er flere slike detaljer å oppdage i noen av illustrasjonene, holder de seg allikevel godt innenfor faktabokens krav til opplysning og informasjon, og boken blir aldri noen fantasifull myldre- eller letebok. Boken er dessuten fylt med en rekke fakta- og tipsbokser som blir holdt av gule, røde eller blå armer. Fargekoden henspiller på hva slags faktaboks det er, om det er en boks for reiseinfo, aktivitetstips eller ren kunnskap om et aktuelt sted.

Illustrasjonene er i stor grad informative og funksjonelle, og det bør de jo også være i en bok som denne. Barn som allerede kjenner Oslo, vil dra kjensel på mange av stedene de ser i boken, og barn som f.eks. er i byen på ferie, vil lett kunne kjenne igjen både Slottet og Holmenkollen når de har sett dem i boken. Men: Det er ikke så mye bymiljø å se i disse illustrasjonene. Her er det knapt en bil, en T-bane eller en bygård – noe av det som kanskje kjennetegner dagens Oslo mest. Oslo fremstår i denne boken som mer landlig enn urban, også i illustrasjonene som skildrer Oslo i dag. Fargevalgene bidrar heller ikke til å gi inntrykk av at Oslo er en livlig by. Fargene heller mest mot pasteller, og jeg vet ikke helt om jeg skal kalle det et diskré eller et litt blast og kjedelig fargevalg. Kverneland og Tulles Munch-versjon og Fadlabis «Romfareren fra Sudan», som er husmalerier på Tøyen, er dessuten blitt merkelig tåkete i bokens gjengivelse av dem. Jeg får ikke noe energikick av disse illustrasjonene og ikke noen følelse av at Oslo er en veldig spennende by, selv om den fremstår som variert og kan by på noe for enhver.

Men Osloboka for barn er som nevnt en fin og hendig bok å ha med på tur. Og den som først beveger seg ut i Oslo, finner fort ut på egen hånd at i denne byen er det både sterke farger, trafikk og liv. Så ingen grunn til å sitte inne!