Helstøpt hunger

Nærmere 130 år etter utgivelsen av Knut Hamsuns Sult har Martin Ernstsen laget tegneseriebok av den velkjente romanen. Allerede forsiden gjør det tydelig at dette ikke er noen tradisjonell «illustrert klassiker». En mann stirrer rett på oss, vi ser ansiktet hans og øverste del av overkroppen. Hodet er hvitt og gjennomsiktig. Vi ser hjernen hans i rødt og blodsprengte øyne. Store maur marsjerer over skuldrene hans, inn i et øre, plukker med seg en bit av hjernen og vandrer videre ut av skallen. Motivet er både enkelt og skremmende, grotesk og elegant. Det skaper forventninger om kreativ visuell symbolikk og en adapsjon som trenger inn i det underbevisste i romanen.

Hamsuns Sult er en roman alle som har gått på en norsk skole, har lest eller i alle fall kjenner til. Historien om den lutfattige unge forfatteren som desperat søker anerkjennelse og fører en daglig kamp mot sulten, er også filmatisert to ganger. Martin Ernstsen har uten tvil gitt seg i kast med en av de mest kanoniserte bøkene i norsk litteratur. Det er en oppgave man skulle tro manet til ærefrykt og forsiktighet. I den grad Ernstsen har tegnet i frykt, og intervjuer forteller at han følte både angst og sult, har det heldigvis ikke gjort ham forsiktig.

Tegneserien Sult er original og utforskende i bildebruken, med den sjeldne sammensmeltningen av originalitet og respekt som bare de aller beste adapsjonene besitter.

Bildenes merverdi

Tegneserieboken fikk nylig Brageprisen i åpen klasse «bildebøker for voksen og barn», og det er mange gode grunner til at det er en helt riktig tildeling. Maleriske gatebilder skaper en overbevisende skildring av 1800-tallets Kristiania. Bildene i en gråbrun akvarell viser bygninger og andre omgivelser i stor detalj. Dette gir tegneserien et mer naturalistisk fundament enn det romanen har. Ernstsen bryter ikke dermed med romanens vektlegging av det innadvendte og irrasjonelle, men visualiseringen gjør byen til en fremtredende ramme rundt hovedpersonens mentale svingninger og fantasier. Slik lykkes tegneserien med å tilføre en merverdi i leseopplevelsen.

Menneskene er mer forenklet tegnet enn omgivelsene, men streken er også her i en realistisk retning. På denne måten etablerer serien en normalitet som tydeliggjør hovedpersonens kroppslige forfall og psykiske problemer, der virkelighet og fantasi snubler over hverandre. Ernstsen viderefører den intenst subjektive fortellermåten som vi kjenner fra romanen, og viker ikke unna det groteske for å skildre hovedpersonens sult og sinnsforvirring.

Komisk karikatur

Den subjektive fremstillingen går også i retning komisk karikatur. Vi ser det allerede tidlig i boken der den plagede hovedpersonen opplever et øyeblikk av tilfredshet. Steg for steg, som en omvendt evolusjon, forandres mannen til en liten og rund humorfigur, med hatten og de runde brillene som gjenkjennelige trekk. Han spretter lykkelig rundt, inntil slakterbutikkens pølser igjen fremkaller sulten og han får tilbake sin vanlige skikkelse.

Et annet sted i boken blir hovedpersonen til en hundefigur. Det er en tradisjonell karikatur fra tegneserier Ernstsen bruker, men hunden er også en mer allmenn metafor for å være underdanig. Slik understreker bildebruken hvor ydmykende det oppleves for hovedpersonen å måtte be om hjelp og å være avhengig av andre. Karikaturene er et uventet grep, men de fungerer godt i Ernstsens hender og er med på å gjøre tegneserien Sult til en burlesk og frodig adapsjon.

Formatet flyter sammen

Fargene i tegneserien er hovedsakelig holdt i et fortidens falmet gråbrunt, men det er også enkelte mer fargerike sekvenser, som er subjektive og gjengir hovedpersonens fantasier og selvbilder.

Boken er utgitt i et tilnærmet A4-format, med store sideflater der miljøtegningen kommer godt til sin rett. Formatet gir også rom for utallige variasjoner i sidekomposisjon, noe som Ernstsen utnytter godt. Vekslende størrelse og antall ruter på sidene regulerer rytmen i serien, noen ganger oppløses rutekanten helt, bilder er innfelt i hverandre, enkeltsider har vertikal leseretning, og noen sider er komponert rundt ett dominerende bildeelement. Tegneserien har overveldende mange ulike lag og elementer, som flyter sammen i en helstøpt visjon av romanen.

Minuskel forlag har utgitt flere solide litterære bearbeidelser, som Prosessen og Mørkets hjerte samt den egenproduserte Peer Gynt av David Zane Mairowitz og Geir Moen. Martin Ernstsens Sult er den mest imponerende av dem alle.