Jeg drømmer, altså er jeg
Into the Dream

Tittel: Into the Dream
Kunstner: Odilon Redon
Form: Billedkunst
Visningssted: Glyptoteket i København
Tidsrom: 12.10.18–20.01.19
«Alt begynner med svart!» noterer Odilon Redon når han vil beskrive sine drømmeaktige nattlige visjoner, innhyllet i skumring. Det mørket han beundret hos Rembrandt. Men for kunstneren Redon hadde mørket en dobbelt betydning; han ville gjenskape det som ikke er, den indre virkelighet.
Den stille, tomme timen da natten nesten er over og morgengryet så vidt har begynt, er et ingenmannsland med intense, surrealistiske drømmer, farget av morild, sett gjennom prismer. Redon samler bilder i dette sjiktet av indre erfaringer, han ser ut til å forbli i denne halvvåkne tilstanden – dyrke den, hente sine motiver der. Hans første litografiske mappe fikk den betegnende tittelen, Dans le Rêve – I drømme.
Glyptotekets store utstilling viser for tiden mer enn 150 verk over hele tre etasjer. Det er knapt et bilde her som ikke representerer denne mørkeste siden av kunstneren. Han har en trollsplint i sitt innadvendte blikk; det obskure, foruroligende landskapet han synliggjør, er befolket med bisarre og groteske skikkelser. Det gir oss en fornemmelse av å bli tilbakeført til selve «ursuppen», der mislykkete engler og besynderlige «øyeballonger» driver omkring.

En egenrådig nattsvermer
Odilon Redon ble født i 1840 i Bordeaux. Familien tilhørte et kultivert borgerskap; faren påla ham å søke seg inn ved arkitektstudiet, noe han ikke lykkes med. Senere ble han opptatt ved «Den såkalte kunstskolen», som han yndet å kalle den ærverdige École des Beaux-Arts. Det ble en pine, for både lærer og student. Han lot seg ikke forme. Akttegning og terping på klassiske dyder kjedet ham til døde. Hvilken magiker bryr seg om «det gylne snitt»? Som en søvndrukken Caliban, Shakespeares desperate skikkelse fra skuespillet The Tempest, ønsket han seg tilbake til uforstyrret indre eksil:
«When I waked I cried to dream again»

Det har satt sine spor. Han viser et nonchalant – til tider ganske fomlete – forhold til dybdeperspektiv, figurtegning og komposisjon; han holder seg oftest i flaten, men fanger tilskueren iblant med en ekstatisk fargepalett på grensen til det kitschy. Japonismen, beundringen for japansk kunst, var betydelig blant kunstnerne i Paris ved forrige århundreskifte. Sofistikert strek, raffinerte utsnitt, motiver uten skygge og «dybde» appellerte til flere enn Redon. Noe av det vakreste han har skapt, er veggdekorasjoner som er tydelig inspirert av japanske, dekorerte skjermbrett – populære blant velstående samlere.
Paul Gauguin til Redon:
«En himmelsk vev av stråler vil omfavne oss.»
Odilon Redon, som ble forbundet med både dekadanse og symbolisme, var imidlertid tilsynelatende uberørt av tidens formeksperimenter i den gryende modernismen. Men han var mottagelig for annen lærdom; han ble en dyktig grafiker. Han var påvirket av vitenskap, litteratur, musikk og Østens religioner. Mikroskopets muligheter til å se inn i naturens abstrakte formverden fascinerte ham og viser seg i flere bilder. Han dyrket vennskap med forfattere og kolleger; korrespondansen mellom ham og Paul Gauguin kunne bevege seg til svermeriske høyder.
Bildene på utstillingen i Glyptoteket representerer noen av de litterære verk han illustrerte for forfatterne Flaubert, Baudelaire og Mallarmé. Redon hadde en illustratørs iboende sans for motivets proporsjoner innenfor arkets format.


«Jeg har forlatt kullet og viet meg til fargene.»
I atskillige år var kullet hans hovedredskap, på papir og i litografi. Han laget en hel serie kalt Les Noirs. I 1881 holdt han sin første separatutstilling – utelukkende med kulltegninger.
En kullsvart alkymist, det berømte «egget som blunker» fra eggeglasset (Egget, 1885) – en humoristisk glipp? Men mot århundreskiftet og i de følgende årene, så lenge han kunne arbeide, får fargesterke pasteller og oljemaleriet dominere. Kunstneren er i stand til å se atskillig lysere på livet. Han er på denne tiden tydelig inspirert av antikkens grandiose myter, nå i våken tilstand. Caliban, det ulykksalige monster – slik Redon også tegnet ham – har trukket seg tilbake til sin øy og sine drømmer.
Odilon Redon
Født i Bordeaux i 1840
Særegen, svermerisk, introvert, mystisk
Utdannelse: Kort, motvillig opphold ved École des Beaux-Arts i Paris; lærte grafiske teknikker i Atelier Bresdin i Bordeaux
1867 Antas på Paris-salongen med et grafisk trykk
1870 Melder seg som frivillig til den fransk-prøyssiske krig og blir sterkt preget av opplevelsene
1881 Første separatutstilling med kulltegninger i Paris
1882 Presenterer illustrasjoner til tekster av forfatteren Edgar Allan Poe. Det åpner for vitale vennskap med flere forfattere, som han blir sterkt inspirert av
1884 Etablerer Salon des Indépendants med kolleger
1886 Stiller ut med vennen Paul Gauguin i Brussel
I de følgende årene holder han tallrike utstillinger, alt vesentlig i Frankrike. Omfangsrik presentasjon i New York i 1913
Dør i Paris i 1916