Bittersøte stikksmerter
Ti kniver i hjertet

Tittel: Ti kniver i hjertet
Illustrasjon: Nora Dåsnes
Tekst: Nora Dåsnes
År: 2020
Sider: 250
Forlag: Aschehoug
Format: Bok med harde permer
ISBN: 978-82-03-26626-3
Ti kniver i hjertet er en sjarmerende norsk tegneseriebok om det å være på vei inn i tenårene.
Boka har et dagbokformat hvor historiens hovedperson og forteller, Tuva, introduserer seg selv for leseren i løpet av de første sidene. I typisk skoledagbokstil får vi en blanding av sentral og unyttig informasjon om henne. Videre fortelles historien gjennom tegneserieruter og partier med håndskrift. Formatet fungerer fint som ramme for narrativet; sammen med et fargerikt uttrykk og en kvikk strek er dette sterke historiebyggende elementer.

Fortellingen starter idet sommerferien er over og Tuva skal begynne i siste klasse på barneskolen. Her blir hun gjenforent med bestevennene sine, Bao og Linnéa, som representerer to ulike klikker som senere skal danne seg i skolegården: De såkalt modne jentene med sminke, stil og kjærester mot de tøffe jentene som opponerer mot denne femininiteten. Tuva strever med å finne sin plass blant motpolene – hun lekeslåss i skogen samtidig som hun kjøper sin første BH. Samtidig er Tuva godt på vei til å bli forelska, men i motsetning til de andre bråvoksne jentene er hun interessert i en person av samme kjønn. Forfatter og illustratør Nora Dåsnes lykkes med å fange denne motsetningsfylte perioden i Tuvas og mange andre unge jenters liv.


Narrativ glipp
Enkelte fortellermessige blundere er det, spesielt i starten av boka. Her blir en del ting eksplisitt uttalt, selv om leseren fint kunne konkludert selv ved hjelp av tegningenes visuelle språk alene. For eksempel skriver Tuva i dagboka at «Bao og Linnéa er bestevennene mine, og i storefri drar vi alltid til skogen bak skolen», noe som oppleves unødvendig når dette uansett formidles visuelt. I slike tilfeller bærer teksten større preg av å henvende seg til et publikum enn det å være personlige dagboknotater.
Helt i starten av fortellingen, før Tuva har hatt årets første skoledag, får leseren vite at det skal begynne ei ny jente i klassen. Det er (selvsagt) denne jenta Tuva senere skal forelske seg i. Dette frempeket oppleves litt klossete og prematurt, det bakes ikke godt nok inn i en naturlig sammenheng. Fortellingen hadde opplevdes mer dynamisk og mindre forutsigbar om denne informasjonen kunne kommet som et naturlig vendepunkt senere i narrativet.

Finner flyten
Boka tar seg imidlertid raskt opp, og formidlingen flyter mye bedre når fortellingen kommer skikkelig i gang. I en betydningsfull scene hvor Tuva leker med vennene sine, blir hun plutselig selvbevisst. Hun ser seg selv utenfra og sammenligner innsikten med når vårens første sol avslører «alt støvet og fingermerkene på tv-en. Vi er så barnslige». Det er fint og rørende beskrevet.
Det er flere passasjer både voksne og ungdommer kan kjenne seg igjen i, men samtidig er oppvekstskildringen godt forankret i 2000-tallet. En god del av kommunikasjonen karakterene imellom formidles gjennom appen Snapchat, med tekstbobler og smilefjes som passer den visuelle stilen for øvrig. Linnéas storesøster er en influencer-type, mens Tuva lytter til digitale spillelister. Fortellingens klimaks kommer når Tuva presses til å fortelle hvem hun er forelska i av de andre jentene, hvorpå hun reagerer med et sinneutbrudd. I etterkant er hun flau i mange dager og spekulerer på om noen kan ha filmet hendelsen. En ubehagelig situasjon mange sikkert kan kjenne seg igjen i uavhengig av alder, får en ekstra dimensjon ved tanken på at i dag kan det hele dokumenteres og deles i løpet av få sekunder.

Snilt om skeiv kjærlighet
Det visuelle uttrykket er godt gjennomarbeidet. Streken er enkel uten å være kjedelig, og fargepaletten får særpreg ved hjelp av en gjennomgående bruk av pasteller, uten at den fremstår snever av den grunn. Sideoppsettet, med blanding av tekst, tegneserieruter og enkeltstående illustrasjoner, er dynamisk komponert og bidrar til å skape flyt i fortellingen. Dåsnes’ liksom håndtegnede og -skrevne stil kler fortellingen og dagbokformatet.
Selv om kontrastene i overgangen fra barn til ungdom er godt formidlet, opplever jeg at det søte, naive eller hyggelige får forrang fremfor de mørkere aspektene ved ungdomsmiljø, identitetssøken og gryende seksualitet. De duse pastellfargene bidrar også til et nokså sukkersøtt preg. Med et dypere dykk ned i de angstfylte aspektene ved å bli tenåring kunne boka potensielt gjort et større inntrykk. I stedet er Ti kniver i hjertet en sjarmerende feelgood-tegneserie om ung, skeiv kjærlighet. Det er ikke så verst, det heller.